I begynnelsen av februar publiserte bransjetidsskriftet Byggindustrin en debattartikkel av Johnny Kronvall med overskriften ”Høytisolerende glassull har store fordeler”. En ganske tam overskrift med tanke på innholdet.
Johnny Kronvall er ikke ”hvem som helst”. Han er bygningsfysiker og professor emeritus i byggeteknikk ved Malmö Högskola etter ti års virke der, og på CV-en hans står det bl.a. at han har jobbet som sjef ved bygningsfysikkavdelingen i byggekonsulentselskapet WSP og at han har vært fungerende professor og forskningsveileder ved arkitektskolen på LTH.
Hard kritikk
Og bak overskriften ligger en hard kritikk mot byggebransjen som ofte velger bort høytisolerende glassull i byggeprosjekter, til tross for at den gir store fordeler: først og fremst lavere oppvarmingskostnader, men også et noe større bruksareal, et mer lettarbeidet materiale og reduserte materialskader.
En delforklaring er – ifølge Johnny Kronvall, professor emeritus i byggeteknikk – manglende kunnskap hos byggeselskaper, konsulenter, arkitekter og byggherrer.
Og hva skjedde etter debattartikkelen?
Påtagende stillhet
– Ingen reaksjoner i det hele tatt, faktisk, annet enn glade tilrop fra kollegaer i bransjen. At de i steinullsindustrien er stille, kan jeg for så vidt forstå. Det jeg peker på, taler ikke til deres fordel. Og glassullsindustrien, tja, de er vel bare fornøyde, ler han.
I debattartikkelen peker Kronvall på muligheten man allerede har i dag til å, med ubetydelig merkostnad, effektivisere varmeisoleringen. Det handler bare om å velge de beste produktene, nemlig glassull med en lambdaverdi på ca. 35.
– For glassull er det dessuten sannsynlig at lambdaverdien går ytterligere ned, en lambda på 33 er ikke urealistisk. Da blir isoleringen nesten ti prosent mer effektiv. Å komprimere steinull til samme lambdaverdi er betydelig vanskeligere med tanke på produktets vekt og håndterbarhet, sier Johnny Kronvall.
Dårlig kunnskap
At høytisolerende glassull likevel brukes så lite, har flere forklaringer, sier Kronvall. Lav etterspørsel gjør at prisen er relativt høy. En medvirkende årsak er at mange involverte i byggeprosessen har dårlig kunnskap om høytisolerende glassull.
– Dessuten er det mange som ennå ikke har begynt å tenke livssyklus. Høytisolerende glassull koster litt mer, men det betaler seg raskt – og har så godt som evig levetid. De som bygger til egen bruk eller for utleie, pleier å koste på seg god isolering. Når de store entreprenørene for eksempel bygger borettslag, er fokuset på byggekostnadene pluss at man vil selge raskt med god fortjeneste.
Men utviklingen går sin gang, sier Kronvall.
– Og med økt etterspørsel etter høytisolerende glassull øker også produksjonsvolumene, og prisen stabiliseres. Men også produsentene har et ansvar for å markedsføre og informere om sine høytisolerende produkter.
