En ny rapport viser at man ved å forbedre isolasjonen i alle eksisterende boliger kan oppnå en betydelig forbedring av EUs energisikkerhet og samtidig nå EUs plan om nullutslipp innen 2050 ved at energibehovet tilknyttet romoppvarming i bygg kuttes med 44 % sammenlignet med 2020.
Rapporten som er laget av Building Performance Institute Europe (BPIE) i partnerskap med Knauf Insulation, presenterer funn fra forskningsmodeller som viser hvordan det er mulig å oppnå energibesparelser på opptil 777 TWt – det tilsvarer strømforbruket til Tyskland og Spania til sammen – ved å gjennomføre en total rehabilitering av EUs boligbygg.
Knauf Insulations Group Chief Operating Officer og Deputy CEO, David Ducarme, sier: «Invasjonen av Ukraina har vist oss hvor sårbart Europas energisystem er og framskyndet behovet for den dristige, transformerende og robuste løsningen som anbefales i denne rapporten.»
«Noe så enkelt som å isolere alle boliger i Europa gjør at vi kan redusere energibehovet tilknyttet romoppvarming med 44 %. Denne rapporten viser hvilken gyllen mulighet vi i Europa nå har til å sikre vår energiuavhengighet og samtidig bidra betydelig til klimasaken.»
Rapporten viser vei
Før invasjonen dekket Russland mer enn 40 % av EUs totale gassforbruk, 27 % av all oljeimport og 46 % av all kullimport. Europas bygningsmasse står videre for 40 % av Europas energiforbruk og 36 % av klimagassutslippene.
Knauf Insulations Group Public & Regulatory Affairs Director, Quentin Galland, sier: «Knauf Insulation har alltid arbeidet for at energieffektivitet og bygningsrehabilitering skal ligge til grunn for den politiske agendaen, men nå er behovet for handling større enn noensinne, og denne rapporten viser en tydelig vei framover – vi må sørge for en høyere rehabiliteringstakt for å isolere alle boliger innen 2050.»
«Knauf Insulation støtter fullt ut rapportens konklusjoner om å rehabilitere alle bygninger samt å gjøre revideringen av direktivet om bygningers energiytelse (EPBD) og minstekravene for energiytelse (MEPS) mer effektive når det gjelder å fremme til den ’dype rehabiliteringen’ som gir betydelige og målbare energibesparelser i bygg.»
BPIE Executive Director, Oliver Rapf, sier: «Bygninger må ses på som kritisk infrastruktur som bidrar til EUs energisikkerhet og klimanøytralitet. Dyp rehabilitering må være en av EUs topprioriteringer i møte med energikrisen.»
«I månedene som kommer, bør de endelige EPBD-forhandlingene fastsette dyp rehabilitering som standarden og resultere i rehabiliteringskrav som underbygger standarden, er rettferdige og understøttet av gunstige økonomiske ordninger til alle som trenger det.»
Offentlig finansiering må støtte dyp rehabilitering
Europas boligmasse er kjent for høy energisløsing, og Europakommisjonen anslår at 75 % av EUs bygningsmasse er energi-ineffektiv, og at under 1 % av bygningene rehabiliteres årlig.
Ifølge rapporten vil en total rehabilitering av boliger medføre at en tredjedel av EUs medlemsstater reduserer sitt endelige energiforbruk til romoppvarming med minst 50 %, mens over halvparten av medlemsstatene vil oppnå besparelser på minst 45 %.
Rapporten konkluderer med at revideringen av EPBD må sikre at prosjekter med dyp rehabilitering prioriteres, og at MEPS må fokuseres på å forbedre de europeiske bygningene som har dårligst energiytelse. Offentlig finansiering, inkludert krisehjelp, gjenopprettingsfond og støtteordninger, bør alle utformes slik at de støtter dyp rehabilitering av bygninger og gir en total utfasing av fossile brensler.
Hvordan ble BPIE-undersøkelsen gjennomført?
Rapporten analyserer funnene fra to rehabiliteringsscenarioer som BPIE modellerte for årene fram til 2050.
I det ene scenarioet så man på effekten av å totalrehabilitere alle boliger i EU innen 2050. I det andre så man på en situasjon hvor 2 % av bygningene – prosentandelen foreslått av Kommisjonen – rehabiliteres hvert år fram til 2050.
Modelleringen viste at 30 % av bygningene ikke vil være rehabilitert i 2050 med en rehabiliteringstakt på 2 %, og at 235 TWt i potensielle energibesparelser vil gå tapt. Det tilsvarer Australias totale strømforbruk.
Modellen med total rehabilitering – som stipulerte at rehabiliteringstakten minst måtte dobles til 2 % innen 2030 for deretter å økes til 3 % innen 2035 og 4 % innen 2040 for at alle boliger skulle være rehabilitert innen 2050 – ga derimot et energibesparelsespotensial på 777 TWt eller en reduksjon i energibehovet for romoppvarming i boliger med 44 % (sammenlignet med 2020).
