Nyhetsbrev - Mai 2016

By itradmin on mai 23, 2016

Velkommen til Information from Knauf Insulation. Vi ønsker med vårt nyhetsbrev  å holde deg oppdatert med nyheter fra vår virksomhet og fra isolasjonsbransjen generelt.

Lambda 35 – ny standard for bedre økonomi og miljø

Nå øker Knauf Insulation kvaliteten på standardproduktet EcoBatt – men prisen blir den samme.
Ved å redusere lambdaverdien til 35 øker energieffektiviteten: det sparer kunden for penger, er bedre for miljøet og gjør produktet mer attraktivt hos forhandlerne.
– Dette er ennå et lite skritt – men et viktig skritt – mot bedre energi­økonomi i boliger og andre bygninger, sier Peter Isacsson, Norden-sjef for Knauf Insulation.

I løpet av august lanseres nye EcoBatt med bedre isolasjonsevne – lambda35. Isoleringseffekten blir høyere, men prisen er uforandret.
– Det er enda et skritt i riktig retning og er helt i tråd med de strengere kravspesifikasjonene i byggebransjen og den økte bevisstheten rundt miljø og bygningers økonomi gjennom hele livssyklusen, sier Kenneth Ingemarsson, teknisk sjef hos Knauf Insulation Norden.

Rask utvikling
Ifølge Kenneth Ingemarsson fortsetter arbeidet med å videreutvikle glassullens kvalitet og ytelse.
– For ikke så mange år siden lå lambdaverdien på drøyt 40 som standard. Nå ligger vi på 35, og utviklingen går bare en vei når det gjelder glassull.
Knauf Insulation produserer og utvikler både stein- og glassull. Når det gjelder sistnevnte, glassull for byggisolering, øker kravene både fra bransjen og samfunnet generelt.
– For Knauf Insulations del handler det om å øke isoleringseffekten med lavere lambda og samtidig utnytte glassullens store fordeler som lav vekt som muliggjør høy komprimering som reduserer transportkostnadene og dessuten gjør den lett å jobbe med. Nye EcoBatt 35 møter disse kravene på en utmerket måte, sier Peter Isacsson.

Fordeler med nye EcoBatt35

  • Ca. fem prosent forbedret isoleringseffekt sammenlignet med lambda 37 ved samme tykkelse.
  • Morgendagens isolering: Stadig flere krever energismarte løsninger, lavere energiforbruk og redusert miljøpåvirkning.
  • Mange m2 per pakke – høy komprimering.
  • Mange m2 per pakke og pall gir mer effektiv håndtering på lager og på byggarbeidsplassen, i tillegg til kostnadseffektiv transport.
  • Høyeste brannklasse – A1.
  • Tåler fuktighet.
  • Ikke tilsatt formaldehyd i bindemiddelet – ECOSE technology.

-----

Lambda 35 er ingen revolusjon, men …

Noen ting skjer plutselig og revolusjonerende.
I moderne historie har det vært en rekke tydelig hendelser som har markert starten på noe nytt. Bare for å ta noen eksempler, kan vi nevne Berlinmurens fall i 1989 og Apples første iPhone i 2007 (ja, smarttelefonene er ikke engang ti år gamle!).
Og det skjer hele tiden nye ting som kan være vanskelig å forstå til å begynne med, til du en dag innser at hverdagen er blitt endret. Det at de fleste av oss hadde en trykt morgenavis for noen år siden, er for eksempel ikke en selvfølge i dag.
Det at vi i Knauf Insulation reduserer lambdaverdien på EcoBatt-produktene til 35, er ingen revolusjon. Men det er et godt eksempel på noe som ikke skjer over natten, men som er uunngåelig. Fordelene er åpenbare: Lavere oppvarmingskostnader gir bedre økonomi og lavere CO2- utslipp.
Det gir enda en fordel også, og den byr Knauf Insulation på. Den nye og bedre varmeisolerende glassullen koster ikke mer enn den tidligere versjonen av EcoBatt!
I et intervju på side 6–7 i dette tidsskriftet forklarer professor emeritus Jonny Kronvall hvorfor glassull med høy isoleringseffekt dessverre velges bort på grunn av blant annet manglende kunnskap og manglende livsløpanalyse.
Prosessen som innebærer isolering med lavere lambdaverdi har begynt og etterspørres mer og mer, men det er ikke feil om erfaring og vitenskap staker ut den historisk riktig kjøreretningen.

Peter Isacsson
General Manager Nordics

-----

Satsingen på løsull ble en suksess!

Maj finsrud Knauf

Da tømreren Børre Finsrud så hvor raskt og effektivt farens hus ble isolert med løsull, bestemte han seg.
– Jeg så med en gang at dette var noe for meg, at det er fremtidens måte å isolere på.
Det var i 2008, og i dag driver Børre Isoenergi AS, en kjede løsullentreprenører med seks avdelinger i Norge og med mål om å bli riksdekkende med 16 avdelinger innen kort tid.

Denne dagen er oppdraget å isolere et nybygd Mesterhus på Vettreåsen utenfor Oslo med fantastisk utsikt over fjorden. Børre har rygget lastebilen mot huset og dratt inn slangen, samtidig som kollegaen fra Trondheim, som bare er på besøk, mater aggregatet i lastebilen med komprimert løsull fra sekker.
Under selve arbeidet har Børre hele tiden kontroll på at det sprutes riktig mengde inn i vegger og loft, slik at man garantert oppnår riktig isolerende effekt.

Hele huset
Beslutningen han tok for åtte år siden, har han ikke angret et sekund på. Da var løsull fortsatt forbundet med en viss skepsis, men siden den gang har løsullen tatt skrittet ned fra loftet – som tilleggsisolering – til å bli mer og mer brukt som isolering i hele huset.
– Vi sliter definitivt fortsatt med fordommer, men i dag er tilleggsisolering av loft bare en liten del av virksomheten. Det aller meste av arbeidet, kanskje 80 prosent, er isolering i nybygg, sier Børre, som ser at markedet vokser for hver dag som går.
– Jungeltelegrafen er den beste markedsføringen, sier han og ler.
Den blivende huseieren, Arne Aalrust, er tilfeldigvis innom, og han er ikke det minste urolig.
– Nei, da, jeg har selv jobbet som elektriker i byggebransjen, så litt kunnskap har jeg. Løsull i dag er helt annerledes enn det var tidligere. Da kunne man se litt merkelige metoder.

Heltid med løsull
Tømrerselskapet har Børre fortsatt, men det drives i dag av en ansatt. Selv jobber han heltid med løsullvirksomheten. Det samme gjelder kollegaen fra Trondheim, Frode Næss, som startet sin avdeling av Isoenergi i 2012 og som siden 2015, sammen med Børre, har vært deleier i Isoenergis videre vekst.
– Da hadde jeg vært tømrer i ti år og ønsket å finne en alternativ nisje. Nå jobber jeg heltid med løsull og trives utmerket med det. Det er raskt og effektivt, kundene er fornøyde – og jeg slipper mye papirarbeid.
Da Børre dro i gang Isoenergi, prøvde han ut ulike løsullfabrikater. Han havnet ganske raskt på Supafil Frame fra Knauf Insulation.
– Den er ganske enkelt best, uten konkurranse, med en god lambdaverdi. Dessuten er Knauf Insulation greie å forholde seg til.

God dokumentasjon
Fremtiden ser lys ut, både for løsull som metode, og for Isoenergi, sier Børre. At to mann isolerer en nybygd enebolig på en dag, sammenlignet med to mann i to uker på den tradisjonelle måten, er selvsagt et overbevisende argument.
– Dessuten har vi vel så god dokumentasjon å slå i bordet med for den som er i tvil, ler Børre og sikter blant annet til godkjenningen som SINTEF Byggforsk har gitt.
Før han blir alvorlig igjen.
– Jeg taler selvsagt min egen sak, men selv om jeg prøver å være objektiv, så taler alle fakta for løsull. Slik er det.

Fordeler med Supafil løsull ifølge Børre Finsrud

  • Laget av gjenvunnet glass.
  • Rask installasjon med innblåsing.
  • Godt resultat, isolering uten skjøter og gliper.
  • Kan brukes både i åpne loft og i lukkede konstruksjoner.
  • Ingen svinn.
  • Støver minimalt.
  • Ingen lagring og bæring av isolering på arbeidsplassen.
  • Fuktsikkert: Tørr isolering fra sekk mates direkte inn i aggregatet.
  • Tetter godt rundt for eksempel støtteben, elektriske rør og ventilasjonskanaler.

-----

Professoren sier i fra: Velg riktig, velg glassull med høy isoleringseffekt!

Maj Kronvall Knauf

Her er professoren som ikke er redd for å stikke seg frem og være kontroversiell.
– Nja, jeg vet nå ikke det … men noen ganger må man si det som det er, sier Johnny Kronvall.
Og sannheten er, ifølge ham, at byggeselskaper, konsulenter, arkitekter og byggherrer – delvis av manglende kunnskap – ofte velger feil isolering.

I begynnelsen av februar publiserte bransjetidsskriftet Byggindustrin en debattartikkel av Johnny Kronvall med overskriften ”Glassull med høy isoleringseffekt har store fordeler”. En ganske tam overskrift med tanke på innholdet.
Johnny Kronvall er ikke ”hvem som helst”. Han er bygningsfysiker og professor emeritus i byggeteknikk ved Malmö Högskola etter ti års virke der, og på CV-en hans står det bl.a. at han har jobbet som sjef ved bygningsfysikkavdelingen i byggekonsulentselskapet WSP og at han har vært fungerende professor og forskningsveileder ved arkitektskolen på LTH.

Hard kritikk
Og bak overskriften ligger en hard kritikk mot byggebransjen som ofte velger bort glassull med høy isoleringseffekt i byggeprosjekter, til tross for at den gir store fordeler: først og fremst lavere oppvarmingskostnader, men også et noe større bruksareal, et mer lettarbeidet materiale og reduserte materialskader.
En delforklaring er – ifølge Johnny Kronvall, professor emeritus i byggeteknikk – manglende kunnskap hos byggeselskaper, konsulenter, arkitekter og byggherrer.
Og hva skjedde etter debattartikkelen?

Påtagende stillhet
– Ingen reaksjoner i det hele tatt, faktisk, annet enn glade tilrop fra kollegaer i bransjen. At de i steinullsindustrien er stille, kan jeg for så vidt forstå. Det jeg peker på, taler ikke til deres fordel. Og glassullsindustrien, tja, de er vel bare fornøyde, ler han.
I debattartikkelen peker Kronvall på muligheten man allerede har i dag til å, med ubetydelig merkostnad, effektivisere varmeisoleringen. Det handler bare om å velge de beste produktene, nemlig glassull med en lambdaverdi på ca. 35.
– For glassull er det dessuten sannsynlig at lambdaverdien går ytterligere ned, en lambda på 33 er ikke urealistisk. Da blir isoleringen nesten ti prosent mer effektiv. Å komprimere steinull til samme lambdaverdi er betydelig vanskeligere med tanke på produktets vekt og håndterbarhet, sier Johnny Kronvall.

Dårlig kunnskap
At høytisolerende glassull likevel brukes så lite, har flere forklaringer, sier Kronvall. Lav etterspørsel gjør at prisen er relativt høy. En medvirkende årsak er at mange involverte i byggeprosessen har dårlig kunnskap om høytisolerende glassull.
– Dessuten er det mange som ennå ikke har begynt å tenke livssyklus. Høytisolerende glassull koster litt mer, men det betaler seg raskt – og har så godt som evig levetid. De som bygger til egen bruk eller for utleie, pleier å koste på seg god isolering. Når de store entreprenørene for eksempel bygger borettslag, er fokuset på byggekostnadene pluss at man vil selge raskt med god fortjeneste.
Men utviklingen går sin gang, sier Kronvall.
– Og med økt etterspørsel etter glassull med høy isoleringseffekt øker også produksjonsvolumene, og prisen stabiliseres. Men også produsentene har et ansvar for å markedsføre og informere om disse produktene.

-----

Stor donasjon til sykehusprosjekt

Knauf Insulations vogge stod i USA, nærmere bestemt i Shelbyville, Indiana. Den dag i dag finner vi både produksjon og selskapets nord-amerikanske hovedkontor i Shelbyville – og nylig markerte man byens betydning for Knauf Insulation med en stor donasjon til det planlagte sykehuset MHP Medical Center.

Donasjonen, som ble overrakt av konsernsjef Thies Knauf på vegne av Knauf Insulation, er det største enkeltbidraget som er gitt til sykehusprosjektet.
– En så stor og betydningsfull gave fortjener stor anerkjennelse. Vi er svært takknemlige for herr Knaufs personlige engasjement i denne saken, sa Angela Gill, sjef for sykehusledelsen, som regner med at sykehuset vil åpne i løpet av 2017.
Knauf Insulation – et globalt konsern med virksomhet i nesten 40 land – startet opp i nettopp Shelbyville da de kjøpte et eksisterende produksjonsanlegg for glassull i 1978 med en omsetning på knapt ti millioner kroner. Utviklingen har gått fort. Dagens Knauf Insulation har en omsetning på ca. 50 milliarder kroner i året.

-----

Storsatsing på energieffektivitet

Verdens største samarbeidsprosjekt for renovering av bygninger – Build Upon – ble lansert av Green Building Councils i hele Europa i begynnelsen av året.

Det handler om en av regionens største utfordringer: å begrense utslippene av karbondioksid fra eksisterende bygninger.
Utslippene fra eksisterende bygninger står for 36 prosent av det totale CO2-utslippet i EU. Arbeidet går ut på å støtte regjeringene i 13 europeiske land, industrien og det sivile samfunnet med å levere såkalte nasjonale renoveringsstrategier, det vil si langsiktige planer for hvordan de skal renovere de ulike landenes boliger og næringsbygg ut fra de høye kravene til energieffektivitet som foreligger.

-----